when in dublin

kjæresten er historienerd. og jeg? vel, ikke så veldig. jeg kommer aldri til å renne ned historiske museer eller fylle bokhylla med herman lindqvist-bøker (vel, de er vel omtrent i flertall allerede), men i dublin skjedde det noe. besøket på kilmainham gaol, fengselet som fram til 1920-tallet huset alt fra barn som hadde stjålet for å overleve til mennene som kjempet for en fri irsk republikk, var en virkelig høydare. om det var den utrolig dyktige og fascinerende guiden eller om det er min små-snåle fascinasjon for det dystre og makabre, aner jeg ikke, men jeg drar gjerne tilbake. tro det eller ei.